The Owens

Opera har et konsept som de kaller for "Naked", andre ville nok kalt det for "åpen mikk". Jeg ble invitert med av Martin som videre hadde blitt invitert med av sin kjæreste. Det viste seg at det var et band som heter The Owens som skulle spille. Disse har visstnok blitt tungt profilert på nærradioer med et maritimt tilsnitt (kystradioen?) og så rimelig nervøse ut. Da de spilte første sangen la jeg merke til at dette ikke var ditt gjennomsnittlige garasjeband, de kunne faktisk spille og sangene var verd å lytte til. Sånn passelig småmelankolsk musikk som aldri går av moten...
Jeg snudde meg mot bandet, sånn halveis for å se bedre (men også for å øyeflørte med en som satt på min venstre side) og la merke til at Lage Fosheim satt der. Ikke nok med det, ved siden av ham var det to skinnjakke-kledde menn som helt klart så ut som platebransjemenn. Bandet hadde altå noe å bevise, de skulle vurderes for KONTRAKT. Platebransjemennene var blant de mest entusiastiske på stedet og ut fra det jeg så er det en viss fare for at du snart får se The Owens i din lokale platebutikk. Øyeflørten var det verre med men de hadde tilbud på pizza på 7-11 på veien hjem...